Silent all these years

Verden er så fin i det sola titter frem etter det har regnet og himmelen er blå med hvite skyer (mens bak ryggen din er den mørkegrå). Og den ble enda litt finere i dag med et smil og et hallo fra ei jente jeg som trodde hatet meg. Og som et eksta kirsebær på toppen hører jeg på fin musikk av Tori Amos.


foto deviantart

Verden er ganske nydelig.

Kommentarer

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0