porcelaincastle

Jeg sov til klokken to i dag, og jeg vasser fremdeles rundt i den blå favoritt-strikkejakka mi som egentlig er pappa si. Tolv timer før jeg våknet, var jeg våken og på vei ut vinduet mitt for å ta en siste sigarett. Så blinket det, akkuratt som om noen tok bilde. Jeg frosset til og sto/satt med vinduet i femten minutter. Det blitzet minst fem ganger til. Spionerer noen på meg? Er jeg gal? Hallusinerer jeg? Tar naboen bilder klokken to på natta? Så gikk jeg inn på rommet mitt igjen, for jeg turte ikke lenger å gå ut.

Jeg burde vel begynt å pakke til nå. Jeg burde vel vært ute og kjøpt inn flere bikinier og klær somn dekker skuldre og knær. Også burde jeg sittet i en fotoboks(?), så jeg kunne fått et fint bilde til medlemskortet mitt. Men amandasenteret har åpent helt til åtte, tenker jeg. Jeg har god tid. Tre timer.



Pappa lager brownies. Jeg hører på Tori Amos, og jeg synger. Jeg tror jeg skal stelle meg, nå - for jeg trenger så sårt bikinier.